16. april 2008, Profesjonsdag april 16, 2008

Foredragsholder er i hovedsak Thorbjørn J. Karlsen, men hadde også besøk fra 4 nyutdannede studenter

Denne dagen har hatt fokus på det å bli lærer. Utfordringer og forventninger som man møter. Vi fikk presentert “Ny som lærer”. Det er et program for nyutdannede lærere som skal ut i jobb. Det er et nært samarbeid med arbeidsgiver  og tilbyr kompetanse for utvikling av veiledning og mentorvirksomhet på din arbeidsplass.

 

Målgruppe 2008- 2009

Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/ grunn- og videregående skole

                Nye lærere i vikarpool

                Nye lærere i korte eller lengre vikariater

                Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger

 

Intensjon for programmet ”Ny som lærer”

                Bidra overfor skole- og barnehageeiere med oppfølging og veiledning av nyutdanna lærere

                Bidra til at flest mulig nyutdannede lærere får en kvalitativ god veiledning

Bidra til at nyutdannede reflekterer over egen praksis, blir tryggere og videreutvikler seg som lærere og forsetter i yrket

                Bidra til utdanning av mentor i skoler og barnehager

                Utvikler samhandling og kunnskapsdeling mellom yrkesfeltet og utdanningene

                Bidra til faglig kvalitet og relevans i lærerutdanningen

  

Tema i veiledningen

Jeg ønsker å bli veiledet i hvordan være en tydelig voksen for barna og sette grenser på en

god måte

Jeg ønsker å få en bedre forståelse av barna

Hvordan kan jeg kvalitetssikre barnas/ elevenes kunnskap?

Jeg trenger veiledning i klasseledelse

Hvordan kan jeg oppfylle krav og forventninger med de ressurser som er gitt?

 

Betydningen av veiledningen (nyutdannedes oppfattning)

                Veiledning forplikter og krever mer av dem som lærer

Veiledningen gir tid til refleksjon over egen praksis

Nyutdannende oppdager nye muligheter nye muligheter og innfallsvinkler

Nyutdannende for bekreftelse på sitt arbeid

De blir tryggere i sin lærerrolle

Blir bevisstgjort på handlingsalternativer

Utvikler selvforståelse og læreridentitet

 

Hovedmodell – organisering

                Introduksjonsdager for nyutdannede, lokale veiledere og ledere i skoler og barnehager

                Fagmøter med rektor/ virksomhetsleder, lokale veiledere og nyutdannende

                Fagmøter med nyutdannende, ledet av høgskolens veilederteam

                Nyutdannede for veiledning av lokale veiledere, individuelt og i gruppe.

                HiØs veilederteam bidrar sammen med rektor til utvikling av program for nyutdannede

                Kompetansegivende kurs for veiledere, (30 studiepoeng)

  

Basisgruppearbeid

Tema

Hva bør en lærer ha ansvar for?

                Eleven de er kontaktperson for

                At elevene har det bra, bringe evt. problemer videre

                Ansvar for læring, undervisningen

Hva gjør oss til profesjonelle lærere? 

                Utdanning i 4 år

                Behandle alle elever likt

At man har faglig kompetanse slik at man kan forsvare det man gjør, i forhold til foreldre og kolleger

Hva er lærers særegne kompetanse?

                Se hvert enkelt barn

                Tilpasse og tilrettelegge undervisningen for alle

                Evaluere arbeidet man gjør

                Planlegge og ha gode rutiner

                God dialog med barna

                Vise autoritet

 

Otto Lund, rektor Gressvik ungdomsskole

 

Tar i mot lærerstudenter, barnevernsstudenter, vernepleierstudenter.

                Får god oppfølging og veiledning

                Sier i fra hvis det er studenter som burde velge noe annet

 

Forventninger til lærere

               

Oppdraget (hvilket oppdrag har man som lærer?)

Må kjenne planverket

Opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven. NB! Kapitel 3 om vurdering

Kunnskapsløftet – forståelsen av lærerplanverket. Alle tre delene må være under huden

Generell del

Prinsipper for opplæringa. NB! Opplæringsplakaten

Fagplandelen

Formål med faget

Grunnleggende ferdigheter

Kompetansemålene

Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene

Det betyr at de må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærerstoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa, det vil si legge til rette for tilpassa opplæring.

 

                Alt dette kan samles i en setning: Legge til rette for Læring

 

Ha kunnskap om foreldre- skole samarbeid

Det vil si å vite at det er skolen som har ansvar for å sette hjem- skole samarbeidet på dagsordenen!

Forventning om at lærerne går inn i samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling. Være del av organisasjonen.

 

Forventning om at lærer har reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon. Hva innebærer det?

 

Forventninger om at lærer har et konstruktivt læringssyn. Det vil si at elevene har kunnskap når de begynner på skolen, og at kunnskap bygger på den gamle. Dvs. strukturerer ny kunnskap. Læreren setter i gang med god undervisning – men eleven lærer. Det er dette som er den elevaktive skole – i motsetning til der lærer står og doserer!

 

Forventninger om holdninger til samarbeid: NB! Generell del, ”Elevene skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode.

 

Sammenfattet: Oppdraget er Læringsplakaten

 

Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap

                Tydelig voksen

                Ta avgjørelser i klasserommet

Tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn i klasserommet eller på ulike arenaer på skolen

Forbilde – rollemodell – hva innebærer det?

Reflektere rundt en del begreper

Sterk faglig – at du kan faget ditt

At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider

En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt

                At du her autoritet

                En profesjonell lærer har tenkt over rollen sin

                Hva slags lærertype er det du vil være når du går ut og opererer som lærer?

                Se deg selv som en del av organisasjonen

                Profesjonelle lærere kan håndtere – elever, foresatte og kolleger

                Forventning om den engasjerte lærer!

Refleksjon

Dette er noe som det har vært fokus på i media. En nyutdannet lærer skal ha en fadder eller mentor når de kommer ut i arbeid. Ved å høre på Otto Lund ser jeg at dette er et viktig tiltak. På Gressvik skole, der han er rektor, har de ulike tiltak og forventinger til en lærer, som er nyttig å ta med seg. ”Ny som lærer” er med på å bidra til at starten skal bli mykere. Man skal få den veiledningen og oppfølgingen man trenger. Jeg syns dette er et glimrende tiltak. Det er mange som føler at de ikke fikser jobben, og slutter. Men hvis man har en person å forholde seg til og komme med spørsmål og opplevelser til så kan det være lettere å bli en god lærer.

9. og 11. april 2008, Den flerkulturelle skolen april 9, 2008

En flerkulturell skole

• En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærere som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling
• De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet

 Kunnskapsdepartementet

 

Myten om innvandring som et nytt fenomen

 

 

 

 

Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner?

- Konkurranseargumenter (1200, 1600, 1975)

 

- Fremmedfiendtlige argumenter (Uønskede grupper; 1600, 1800, 1975)

 

- Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn)

• Holde uønskede grupper ute

- Integreringsproblemer

• At det er så vanskelig å integrere dem

- Trussel

• Hva skjer med den norske kulturen?

Skiftende innstillinger til innvandring:

1969:”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge … Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette” (St.meld. 45, 1968-69 s. 64).

1975:    Innvandringsstopp

• Det var en politisk enighet om denne stoppen

Hva skjedde fra 1969 til 1975??

• Man så at det kom mennesker som gjør ting som er annerledes enn oss

• Man måtte ha en grunn til å komme

Hvorfor innvandring?

• Arbeidssøkende

De fleste i dag kommer fra Polen

Du kan komme hit hvis du er en spsialist på en aller annen måte

 

• Utdanning

 

Ønsker studieplaner på engelsk?

For å ta en utdanning

Utenfor den vestlige verden, så må man være under et utdanningsopplegg

• Gjenforening

Større gruppe

Når man gifter seg med en fra et annet land

• Flukt fra forfølgelse, fengsel eller krig

1000 kvoteflykninger

 

Flyktninger i Norge

 

2,5 prosent av befolkningen har flyktningbakgrunn (117 000 personer)

Flest flyktninger fra Irak (15 900) og Somalia (13 000)

74 prosent av flyktningene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 prosent er fra Øst-Europa

• Den tredje verden er en alminnelig betegnelse på fattige land på den sørlige halvkule.

 Verden har blitt mindre, TV, PC og lignende. Ser hvordan andre har det, hvor bra naboen fikk det når han flyktet. ”Jeg vil også ha det!”

Migrasjonsprosesser

 Hjemlandet –> Reisen –> Det nye landet

Identitet

 

 

 

 

 

• Kjerne i selvet. Identitet som noe fast i selvet eller …
• Identitet som ustabilt og skiftende?

Ulike begrepsbruk

”Ren identitet”

Bindestreksidentitet

• Tanker at man har foreldre med en annen bakgrunn, men man har selv tatt inn den nye kulturen

Kreolsk identitet/ Hybrid identitet

• Der den ene er fra et annet land

Kulturpendling/ situasjonell identitet

Integrert plural identitet

• Minoriteter som opplever det at man kan være den samme personen men har fokus på den spesielle kulturelle sammenhengen. I en muslimsk sammenheng så er man muslim og i den norske skolen er men mer norsk.

Individuell identitet

• Hvordan en person oppfatter seg selv

Kollektive identiteter

• Hvilke grupper en person føler seg knyttet til

Ulik tilhørighet

• Religiøs tilhørighet
• Etnisk tilhørighet
• Klassetilhørighet
• Alderstilhørighet
• Kjønnstilhørighet

Truet tilhørighet

Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet.

To måter å møte trusselen på:

• Bekjenne seg til den
• Skjule den

 

Å tape sin tilhørighet

Hva kan det betyr å skifte:

• Språk
• Navn
• Klesdrakt
• Matvaner
• Tradisjoner
• Religiøse markeringer

 

 

Hva er kultur?

Mat?

• Ulike retter
• Tradisjoner
• Drikkekultur
• Fellesskapet

Klær?

• Bunad
• Kleskoder
• Subkultur
• Ungdomskultur

Musikk?

• Norsk musikk
• Ulike sjangere
• Ulike musikktradisjoner

Religion?

Fotball?

Teater?

Holdninger?

Kultur

Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Ulike kulturforståelser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tradisjonelle samfunnet	Det moderne samfunnet
Kollektiv kulturforståelse	Individuell kulturforståelse
”vi”- kultur	”jeg”- kultur
Kollektive	Individuelle
Storfamilie -          Familien først	Kjernefamilie -          Selvhevdelse
Friheten snevres inn	Friheten utvides
Styrt utenfra -          Forventninger -          Ære/ skam	Styrt innenfra -          Samvittighet -          Skyldfølelse
Kjønnsforskjeller	Likestilling
Hierarkisk -          Alder -          Kjønn	Egalitært (jo eldre dess mindre kunnskap
Religion er styrende	Religion er personlig
Arrangert ekteskap	”Kjærlighets- ekteskap”
Non- verbal kommunikasjonskultur	Barnesentrert kommunikasjons- kultur

 

 

Den etniske typen

Den etniske typen. Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent.

Den nasjonale typen

Den fjerde profilen, som forskerne kaller den nasjonale typen, passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra.

Den diffuse typen

Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur – eller i den norske. Denne gruppen – som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning – utgjør i Norge 27,1 prosent. – De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse.

Integreringstypen

Den største gruppen – som jevnt over klarer seg bra – hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent

Foreldresamarbeid

”Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn” (Generell del K-06)

Forskning viser at Samarbeid mellom hjem og skole gir:

Positive resultat for eleven

Positive resultater for foreldrene

Positive resultater for skolene

Støtte og hjelp fra foreldrene er viktigere for skolemotivasjon enn sosial klasse, foreldrenes utdanningsnivå og foreldrenes intellektuelle interesser

Ulike samarbeidsformer (Berlinger 1992)

Mangelteori

Kontekstteori

Samspillteori            

”Der hvor skolen ser på foreldrene som en ressurs og har positive holdninger til hjem – skole samarbeidet, blir læringsmiljøet på skolen bedre, og elevene lærer mer”. FUG 2005 s. 6

FUG- prosjektet

                Foreldreutvalget på skolen

Ulike tiltak

Velkomstsamtale

Kartotekkort – egne opplysninger for minoritetsspråklige

Vektlegger muntlig kontakt – telefonen og ”åpen kontordør”

Bruk av tospråklige assistenter

Egne foreldremøter – eller spesiell tilrettelegging for minoritetsspråklige

Samarbeid med helsesøster

Synliggjøring av mangfold

Systematisk språktrening

Overgang barnehage / skole og ulike skoleslag

Leseprosjekt barnehage/5. klasse

Ressursgruppe barneskole/ungdomsskole

Refleksjon

Dette her er noe høyst viktig å ha med seg i undervinsningen. Alle klasserom er flerkulturelle. Når man har en sammensatt klasse fra hele verden må man være forberedt og ha den kompetansen som kreves. Det er mange hensyn man må ta og som lærer kreves det at man er forberedt til timene. Man må også vite hvilke rettigheter og muligheter de flerkulturelle har. Jeg syns denne forelesningen var veldig interresant. Syns det kom opp mange sider ved den kulturelle skolen som jeg kommer til å ta med meg videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

26.mars 2008, den inkluderende skole med fokus på ADHD og autisme mars 31, 2008

Det har seg slik at jeg ikke fikk vært på denne forelesningen med Tormod Jørgensen, sexolog og rådgiver, og derfor har jeg tatt litt utgangspunkt i hva ADHD og autisme er og hvordan barn fungerer i klasserommet når de har denne diagnosen.

ADHD er den viktigste psykiske lidelsen hos barn, hele 3 til 5 prosent av befolkningen blir rammet.  ADHD skyldes at det er en kjemisk ubalanse i hjernen. Oppgaven til dopaminet er at det regulerer overføringen av signaler til en nervecelle, og hos en med ADHD virker dopaminet dårligere enn vanlig.  Dette får en innvirkning på hukommelsen, kortidsminnet blir dårligere og glemmer fort gjøremål. De er også mer klossete og ser ikke konsekvensene av sine egne handlinger. Det å stå å vente på tur er ofte et mareritt. Mye av det de gjør går på impuls, derfor skaper det mye uro og det har lett for å komme på kant med personer rundt seg.  Det ser ut til at hyperaktiviteten som de sliter med som små, vil bli borte med alderen, men impulsen er fortsatt der og den vil følge dem gjennom livet. ADHD er også arvelig. Det ser ut til at det er flest gutter med denne lidelsen og grunnen til dette er litt uviss. For å få til en best mulig kontroll av lidelsen er det måten oppdragelsen og skoledagen legges opp på som betyr mye for hvordan sykdommen utvikler seg. En riktig kombinasjon av medisiner og psykologisk behandling kan gjøre situasjonen mye bedre for både pasienten, familien og samfunnet.Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF). Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser. Symptomer på autisme varierer fra person til person. Noen autister er betydelig utviklingshemmet, mens andre er høytfungerende, med gode intellektuelle evner. (http://no.wikipedia.org/wiki/Autisme)

Barn med disse lidelsene trenger å bli inkludert i klasserommet. Ikke bli satt på et grupperom med en spesiallærer. Det er like viktig for dem å lære i et sosialt miljø som alle andre barn. Så en inkludering i klasserommet avhenger av lærerens holdninger til elever med særskilte eller spesielle behov og lærerens evne til å fremme de sosiale relasjonene i klasserommet. Og inkludering handler om synet på de forskjellene i klasserommet og deres vilje til å håndtere disse forskjellene på en effektiv måte. Som en god lærer må man kunne håndtere dette mangfoldet på en hensiktsmessig måte og da må man ha tilstrekkelige ferdigheter, ekspertise, kunnskap, pedagogisk innsikt, egnede opplæringsmetoder og –materiale og tilstrekkelig med tid.(http://samtak2.ls.no/cgi-bin/samtak/imaker?id=52980)

Men alt dette kan det være vanskelig å ha en oversikt over på egenhånd, derfor er det viktig at man som lærer får den støtte man trenger både i og utenfor skolen. Dette er fordelt på ulike nivåer, alt fra rektor-, skoledistrikt -, kommune- og offentlig nivå. Dette regionale samarbeidet og samarbeidet med foreldrene er en forutsetning for en vellykket inkludering.(ibid)

I en rapport jeg har lest i forbindelse med dette referatet er det avdekket fem faktorer som er viktige for en inkluderende opplæring: (ibid)

1) Samarbeidsorientert opplæring- at læreren før den støtten de trenger fra kollegaer og fra fagpersonell, og kunne samarbeide med disse.

2) Samarbeidsorientert læring- Dette går ut på at elevene hjelper hverandre, særlig innenfor et system av fleksible og gjennomtenkte elevgrupperinger.

3) Problemløsning i felleskap- En metode her er å ha klare regler og faste rammer som alle elevene har samtykket i. Dette for å håndtere uønsket atferd i klasserommet og for å inkludere elever ed atferdsvanker på en positiv måte.

4) Heterogen gruppering- En heterogen gruppering og en mer differensiert innfallsvinkel til opplæringen er nødvendig og nyttig når elevene i klasserommet er svært forskjellige. Spesifikke mål, alternative læremåter, fleksibel veiledning og mange homogene grupperingsmåter fremmer inkluderende opplæring.  

5) Effektiv opplæring- Kort sagt så oppnår man bedre resultater med systematisk overvåkning, vurdering, planlegging og evaluering av arbeidet. Dette tiltaket er ikke bare bra for elever som har behov for STO, men også for alle andre elever.   

Hva er viktig når man som lærer får elever med ADHD?

De fysiske rammefaktorer må vurderes og tilrettelegges, man må ha oppdatert kunnskap om ADHD og være godt forberedt. Det er viktig at man skaper klarhet, oversikt og struktur, har tro på eleven og styrker elevens selvbilde, organiserer nødvendig faglig samarbeid, sørger for administrativ støtte, gir tilrettelagte prøver og tilpasser kravene til skriftlig arbeid og til lekser. I tillegg er samarbeidet med foreldrene viktig.

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for

Dette deles inn i to nivåer, klasseteam/ trinnteam og ressursteam/ tverrfaglig samarbeid. På nivå 1, klasseteam/ trinnteam skal det skje en drøfting av eventuelle bekymringer for elever. Ut i fra dette er det skal det gjøres:

1) Lage en beskrivelse av utfordringene

2) Viktig at det blir gjort en kartlegging og observasjon

3) Og at det blir lagt til rette for et godt foreldresamarbeid4) Få en oversikt over hva som er gjort i de aktuelle situasjonene5) Et meldeskjema til ressursteamene må fylles ut.

På nivå 2, ressursteam/ tverrfaglig samarbeid skjer det en drøfting av de ulike sakene som oppstår.  Og det som gjørs da er:

1) Den aktuelle læreren legger fram meldeskjema for ressursteamet.

2) Det vil bli en refleksjon over problemstillingene og drøfting av ulike gode løsningsforslag

3) Tilslutt er det en fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver

De ulike arbeidsoppgaver og ansvaret fordeler seg slik:

i) En videre kartlegging og observasjon av eleven/ elevene

ii) Løpende evaluering av allerede igangsatte tiltak.

iii) Ny målsetting og nye tiltak for å gjøre skolehverdagen lettere for eleven/ elevene

iiii) Gi veiledning til kontaktlærer og team

iiiii) Ha elevstamtaler

iiiiii) Og få til et godt foreldresamarbeid

EVANTUELT VIDERE KAN MAN GI EN HENVISNING TIL PPT

Det er forskjel på er ressursteam og et tverrfaglig samarbeid i forhold til hvilke personer som deltar. I et ressursteam sitter det representanter fra ledelsen på skolen, spes.ped. koordinator, sosiallærer, PPT og eventuelt andre med større ansvar for spesialundervisningen.  I det tverrfaglige teamet har vi ressursteamet, helsesøster og representanter fra barnevernet, politi og utekontakten.

PPTs videre arbeid

De fortar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontaktperspektivet·        

- Foreldresamtaler

- Observasjon

- Kartlegging, ved f.eks evneprøver

De utarbeider også en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre instanser, elevers rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.  PPT har noen henvisningsrutiner i forhold til dette. De har tilbakemeldingsmøter med foresatte og skolen etter en endt utredning. De foresatte skriver Melding om behov for spesialundervisning etter Opplæringslovens § 5.1. i samarbeid med skolen. Videre utarbeider skolen en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven og PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av Melding om behov og IOP.

Jeg ser nå at det er mye jeg ikke kan om ADHD/ autisme og PPT. Som en fremtidig lærer er det viktig å ha kunnskap om hvordan man skal gå fra. Så lenge det er så mange elever som sliter med atferdsvansker er det spesielt viktig å ha kunnskapen, om barnets reaksjonsmønster jeg det videre arbeidet med diagnosen. Uten denne kunnskapen vil det være vanskelig å forstå hvorfor noen elever handler som de gjør. Ut i fra det jeg har lest fra de andre studentene var dette en interessant forelesning, med masse konstruktivt og nyttig informasjon.  

11.mars 2008, inkluderende skole og tverrfaglig samarbeid mars 11, 2008

Denne tirsdagen har vi hatt om en inkluderende skole og tverrfaglig samarbeid. Foreleseren, Asbjørg Bekkevold, er leder for PPT i Fredrikstad og mor til en CP skadet sønn, som heter Theodor, nå på 11 år. Han kan uttrykke seg muntlig og hører godt, men kan ikke bevege seg på egenhånd, spise (problemer med å svelge) og synet er dårlig. Hun har gått ut i fra egne erfaringer og opplevelse rundt det å ha en handikapet sønn.

Fra den dagen diagnosen var stilt har det vært utallige møter og timer hos ulike fagpersoner. I løpet av det første året hadde de 11 fagpersoner å forholde seg til. De hadde et STORT hjelpeapparat å forholde seg. De fikk ikke tid til å roe seg ned i hjemme, knytte bånd mellom søsken og finne egne rytmer. Dagen måtte tilpasses avtaler og legetimer.

Familien ønsket til tider at det hadde vært koordinerte tjenester. Det vil si at det hadde blitt mindre vandring fra sted til sted. Og mindre tidkrevende. De inngikk tidlig en avtale med Theodor om at han skulle få sin ”gyllne tid”. Dette var fra morgen til ca kl 14. Da skulle han få være i barnehage, skole eller leke med venner.

Som foreldre er man redd for:

-  Ensomhet, isolasjon og depresjon

-  Ingen venner, mangle på kontakt med barn

- Smerter, lidelser

Dette er det viktig å rette fokuset på, noe som Asbjørg og familien har gjort. De har prioritert sosialt samvær framfor for eksempel fysioterapeuttimer og lignende.

Hva har de vært mest opptatt av?

- Normalisering, å tone ned det spesielle og gjøre det normalt

- Være i jobb

- Godt barnehage tilbud

- Opprettholde kontakt med venner og familie

- Hobby og fritid

- Ferier

- Knytte kontakt med andre barn

I forhold til det å knytte kontakten med andre barn har de brukt mye tid. For Theodor har det vært veldig viktig å ha mulighet til å være sammen med andre barn. Et eksempel på dette er at familien skaffet seg en trampoline og tok med vaffeljernet ut. Dette trakk naboungene og Theodor ble lagt på trampolinen mens de andre ungene stod rundt å hoppet og sang regler og lignende. Theodor fikk føle at han var med å lekte, at han var en del av gruppen.

Familien og Theodor har løsrevet seg fra det store hjelpeapparatet og gått fra lært hjelpeløshet til selvstendighet. Han er med på det friske barn og mennesker er med på, han blir behandlet på lik linje med de andre. Eks. er at Theodor elsker sport og er med på det meste av kamper og lignende. Selv om han har problemer med å se det som skjer på banen, så har han lokalradioen på øret og er fysisk til stede på banen. Man må prioritere livskvalitet. Det handler om holdninger, verdier og menneskesyn.

Asbjørg sa også noe om ulike perspektiver som det må tas hensyn til når man skal tilrettelegge for barn med ulike handikap:

Individperspektiv – tester barnet, henter informasjon av og om barnet, kunnskap om profilen

Aktørperspektiv – få tak i hvordan aktøren opplever sin skoledag, hverdag, læringsutbytte osv. Elevsamtaler.

Kontekstperspektiv – arenaen som ungen oppholder seg i, skolen, hjemmet, fritid

Det viktigste var aktørperspektivet, der barnet blir hørt og sett.

En oversikt over ulike nivåer og samarbeid mellom ulike instanser som Asbjørg har gjennomgått vil bli lagt ut senere.

Det var rørende og inspirerende å høre historien om Theodor og hans liv. Jeg har aldri tenkt eller sett det fra den vinkelen før. Man hører jo om hvor bra hjelpeapparat til handikappede barn i Norge er, men at det kan bli litt for mye og at barnet blir fratatt leken var en side jeg ikke hadde tenkt på. Og det å høre hvor viktig det er for et barn å kunne samhandle med andre barn, uansett utgangspunkt. Det skal bli spennende å være med på fortsettelsen av forelesningen.

 

5. mars 2008, dysleksi mars 5, 2008

Forelesningen ble holdt av Marianne Grønner som er generalsekretær i dysleksiforbundet.

Hva er dysleksi?

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Selv smarte personen kan ha dysleksi. Det er mange i skolen som sliter med dette problemet, og det er en diagnose som ikke kan overses. Men selv om PPT har diagnostisert eleven kan ikke de pålegge skolen noen tiltak rettet mot eleven, dette blir opp til skolen.

Hva karakteriserer elever med dysleksi?

Karakterisktiske vansker for elever med dysleksi er at arbeidsminnet er redusert. Hos elever uten diagnosen så er det ikke noe problem å huske 7 tall, pluss/ minus to tall, men hos dysletikre er dette et stort problem. Korttidsminnet og lagringsminnet er mer begrenset. Andre vanlige vansker er at de har problemer med å kategorisere og gruppere. Som lærer må man hjelpe dem hvordan man grupperer. Gruppering er med på begrepsinnlæringen. De har problemer med likheter/ ulikheter, håndskrift/ finmotorikk og noen har problemer med grovmotorikken og vil bli oppfattet som klossete. I tillegg til å ha diagnosen dysleksi er det mange som sliter med andre problemer, som ADHD/ ADD, spesifikke språkvansker, asberger, allergier eller at de er for tidlig født. De som ikke får hjelp sliter med lav selvtillit, angst, depresjoner, konsentrasjonsproblemer og blir lettere ofre for mobbing.

Selvbilde og selvtillit

	Seg selv	Ytre forhold
Kontroll	Innstats og strategier	Arbeidssituasjonen
Ikke kontroll	Evner Flaks/ uflaksIndre forstyrrelse	OppgavenLærerYtre forstyrrelser

Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, 2006

 IKT

- God utredning om behov for utstyr og programvare- Aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre - Gode rutiner for opplæring- Forankring i den individuelle planen- Rutiner for overgang mellom skoleslag og når lærer slutter-  Ansvarsforankring for tiltak på skolen- Rutiner for oppdatering av programvare og utstyr- Gode samarbeidsrutinerSkogseth, H (2002)

Refleksjon

Dysleksi er et emne jeg ikke vet så mye om. Har hørt om at det er mange elever som sliter og har noen bekjente som har diagnosen. Det som gjør dette tema så viktig er at hvis den aktuelle eleven ikke får hjelp eller tilrettelegging vil det bli slitsomt for eleven å gjennomføre skolen, og det kommer til å bli vanskelig å gjennomføre vgs.Så for lærere i dag er det sentralt å vite hva man skal gjøre når man har en elev med dysleksi. Dette er ikke noe man kan lukke øynene for. Det vil da føre til at eleven ikke kommer seg videre i utviklinga, intellektuelt og sosialt, noe som den norske skole krever.  

20. februar, tilpassa opplæring februar 29, 2008

I forelesningen til Roald Jansen onsdag 20. februar tok han opp tilpasset opplæring i skolen. Dette er et viktig emne å ta opp, fordi alle elevene i den norske skolen er forskjellige og trenger ulik støtte/ motivasjon for og til læring. Hva er tilpassa opplæring?  TPO handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærere og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfelleskap. Det er undervisning som er avgjørende for læring hos elevene. Det er viktig at vi jobber innen i fra klasserommet, det hjelper ikke å gjøre forandringer som ikke er tilknytta elevene.Man trenger en tilnærming til tilpassa opplæring og det finnes det flere tiltak som er brukt i skolen:-         

Individuelle utviklingsplanero   Innebærer at foreldrene får mer ansvar og alle elevene har hver sin plan-         

Arbeidsplanero   Dette er noe alle skoler har, der elevene skal organisere sitt eget arbeid i samarbeid med læreren-         

Intensive kurso   Det vil si de elevene som trenger det får i en periode et intensivt kurs i et tema.-         

Læringsstilero   Det er en tilnærming som tar høyde for at elevene lærer på ulike måter (VAKT). At læreren hele tiden tar hensyn til og legger til rette for de ulike læringsstilene.-         

Temabasert undervisningo   Det er mange aktiviteter basert på tema som læreren skal ha overblikk over. Har får elevene mulighet til å holde på med metoder de føler de mestrer.-         

Mestringsgrupper (nivå)o   Lærerne deler inn eleven i ulike oppgaver etter hvilket nivå de er på i læringen. Her driver de med oppgaver på ulike vanskelighetsnivåer.-         

Aldersblandingo   Dette er en blanding av ulike aldre, og lærerne kan jobbe med større grupper av gangen. Flinke/ eldre elever kan hjelpe de som er mindre.

Varierte arbeidsmåter (stasjoner)o   Koblet opp i mot læringsstils- orientert undervisning-         

Mappemetodikk/ vurderingo   Gir elevene mulighet til å vise fram det arbeidet de er fornøyd med-          

Loggo   Elevens skal skrive logg-         

Programmero   Eks: Steg for stego   Flere har dokumentert effekt, spesielt når det gjelder sosial atferd, som igjen skaper bedre læring og samhandling. Bedre læringsbetingelser. 

TPO må forstås som kvaliteter på skolen, man må legge til rette for at alle skal lære.  Ofte er lærere mer opptatt av resultatene enn at elevene skal få lære. Dette er en feil vinkling i forhold til at det skal skje en læring hos elevene. Som lærer har man ansvar for alle elevene, viktigste oppgave er å tilrettelegge for alle. Elever lærer best/ mest i et fellesskap, i samhandling med andre. Det å få prøve ut sin læring i en sosial kontekst. Grunnskolen skal ikke primært være en skole der man skal lære fag, men at elevene skal utvikles som menneske, lære fra sine erfaringer.

Et begrep som er nevnt er overflatenæring. Begrepet innebærer at når elevene ikke får tid nok til å komme seg inn i stoffet. Dette resulterer i at de skoleflinke elevene tilegner seg fagkunnskaper, men de som lærer sakte faller ut.

I en læringsprosess er det naturlig å gjøre feil. Da er det er viktig å få læring ut av feil svar. Barn lærer også av feil svar hvis de blir forklart det riktige svarte på en ordentlig måte. Spørsmålene som blir stilt er ofte styrende eller for å kontrollere. Og det er viktig hvor lang tid elevene får til å tenke på svaret. Undersøkelser viser at læreren ofte lar de kjappeste elevene får svare, omformulere spørsmålet eller svarer selv. Dette lærer ikke elevene så mye av. Som lærer må man også sørge for at eleven ikke får for vanskelige oppgaver, men oppgaver de mestrer. Mestring er knyttet til å komme videre og lære mer.  

Tilpassa opplæring er noe som har forgått i skolen lenge, men av ulik variasjon. Det har vært mange forsøk på god tilpassa opplæring, men ikke alltid like vellykka. Tilpassa opplæring er spennende fordi det ser den enkelte eleven og har som mål at akkurat denne gutten eller jenta skal få til en læring på best mulig måte. Det som er en utfordring er at det TPO er så tidkrevende. Lærenen må være strukturert og se alle behovene. Derfor er det viktig med kunnskap om ulike læringsstiler og tiltak.

Hvis jeg skulle sett nærmere på noe så ville det vært lærerens rolle. Er det “speseielle” egenskaper en lærer bør ha? Er det ulike metoder som er bedr enn andre? osv.

13. februar, mobbing februar 29, 2008

Dette var et tema som ble gjennomgått når jeg var i Malawi, derfor har jeg nå satt meg inn i dette kapittelet. Mobbing har alltid vært et problem i den norske skolen og det er viktig å sette fokus på forbygging og forkjemping av problemet.

Ut fra undersøkelser (Olweus 1992) opp gjennom årene har det vist seg at mobbingen i den norske skolen har økt.  I 1983 var det 1 av 7 elever som ble mobbet, 15 %.  I 2001 hadde tallene økt til 17 %. Både mobbingen og mobberne har blitt tøffere og råere.  Det skjer også hyppigere og er mer alvorlig. Ut fra Elevundersøkelsen fra 2006 viser det seg at mobbingen har økt til 20 %, det vil si nesten 1 av 4 elever.  Denne undersøkelsen viser ikke noen tilbakegang på mobbing selv om det er mange antimobbe- kampanjer i den norske skolen. Men det er fortsatt viktig å jobbe med å bekjempe mobbing.  40 % sier at læreren sjelden passer på.  

I følge SSB (Statistisk Sentralbyrå 2007) er mobbing er et særlig alvorlig problem blant barn og unge. Noen undersøkelser tyder på at problemet med mobbing i skolen økte på 1980- og 1990-tallet, men at trenden har snudd ved inngangen til et nytt millennium. Mobbingen er redusert, særlig blant gutter (Tikkanen og Junge 2004).

Det finnes mange definisjoner på mobbing, og jeg vil her nevne to:

”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre personer” (Olweus 1992:17)”

Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.” (Roland 2007:25)

Begge disse sier at mobbing blir utført at en eller flere personer og at det er en hendelse som skjer gjentatte ganger og over en lengre tid.

Olweus snakker også om negative handlinger. Med det mener han: ” (…) når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag – omtrent det samme som man legger i ”aggressiv handling”” (Olweus 1992:17)Mobberen bruker ulike metoder eller handlinger for å undertrykke og såre mobbeofferet.  Mobberen bruker ofte ord som truer, håner eller uttrykker stygge ting om personen (verbalt). Det kan også bli brukt fysiske handlinger som å slå, skubbe, sparke, knipe eller holde noen fast mot deres vilje.  Noen mobbere bruker også kroppsspråket sitt for å mobbe. Ved å lage grimaser eller stygge gester, vende ryggen til, overse eller fryse ut ved signaler om at noen er uvelkomne, med mål om å såre eller utstøte mobbeofferet.

Olweus deler mobbing inn i to deler; direkte og indirekte mobbing. Dirkete mobbing vil si at det er åpne angrep på offeret. Indirekte mobbing vil da si sosial isolering og utestenging av gruppen/ gjengen.Roland og Olweus sier begge at det er både enkelt personer og grupper som mobber. Men hvordan blir det dannet en gruppe mobbere? Olweus har noen punkter på hvem det er som blir med i en slik ”gruppe”.

1. Sosial ”smitte” – de som henger seg med tar etter de positive modellene. ”Sjef” mobberen blir en rollemodell for de andre.
2. Svekket indre ”sperre” – mobbemodellen ”belønnes” med økt popularitet, og da blir det ”tillatt” for andre også.
3. Redusert følelse av individuelt ansvar når mange deltar, og når mange deltar blir også skyldfølelsen mindre.
4. Endret syn på mobbeofferet – legitimering. Offeret oppfattes som mer og mer ”verdiløs”.

Er det noen kjønnsforskjeller innen mobbing? Det er vært allment at gutter er mer fysiske i sin mobbing. Og at jenter bruker mer psykisk mobbing som baksnakking og utestenging. Dette sier også Olweus ut fra sine undersøkelser. Av de som blir mobbet skjer en tredel av mobbingen på skoleveien og to tredeler skjer på skoleområdet. Men de som blir mobbet på skoleveien blir også mobbet på skolen.

De siste årene har mobbingen spredt seg til nye medier. Nå som mobiltelefon og internett har blir tilgjengelig for alle, har dette blitt en ny kanal til mobbing. Mobbing som før holdt seg til skolegården og skoleveien har blitt utvidet til hjemmet gjennom mobil og datamaskin.

Det er en del tegn i forhold til mobbeofrene man skal være oppmerksom på når man jobber i skolen.  Primære tegn er ofte at mobbeofrene blir ertet på en ekkel måte, kalt stygge ting, og at de har nedsettende klengenavn. Noe annet en lærer også bør være oppmerksom på er hvis de ser en elev som blir hånet, ydmyket, latterliggjort, skremt, nedverdiget, truet, gitt ordrer, herset med og undertrykket. Dette er ofte lettere å legge merke til enn de sekundære tegnene på at noen blir mobbet. Da går ofte eleven alene og er utestengt fra de andre barna i friminuttene. Det kan også se ut til han/hun ikke har en eneste god venn i klassen. De er også de siste som velges ut i blant annet lag- og ballspill, hvis elevene får velge selv. De foresatte hjemme bør også være opptatt av en del tegn på mobbing. Hvis eleven kommer hjem med ødelagte og istykkerrevne klær, ødelagte bøker og skolesekk eller har blåmerker, skader, kutt og skrammer uten noen naturlig forklaring, kan dette være primære tegn på mobbing. Sekundære tegn som de hjemme bør være oppmerksomme på er om barnet tar med seg andre jevnaldrende eller klassekamerater hjem, eller om de sjeldent er hjemme hos andre klassekamerater eller der de vanker. Barnet kan ha en sterk motvilje for å gå på skolen om morgenen og har ofte, eller klager på, gjentett hodepine, dårlig appetitt eller vondt i magen.

De passive mobbeofrene har en del kjennetegn:

•         Er forsiktige, følsomme, stille, tilbakeholdne, kanskje passive, underdanige, sky og tar lett til tårene

•         Er engstelige, usikre og ulykkelige, har et negativt bilde av seg selv. De signaliserer til andre at de er lite verdt og at de ikke vil ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet. De blir sett på som ”lette mål”

•         Kan være fysisk svakere enn sine jevnaldrende, dette gjelder spesielt gutter.

•         Kan ha ”kroppsangst” , de vil si at de er redde for å bli skadet eller slå seg, er klossete i lekeaktiviteter, sport og slåssing – har dårlig kroppskontroll, dette er også noe som gjelder spesielt gutter.

De provoserende mobbeofrene har også noen spesielle kjennetegn:

•         De har en kombinasjon av engstelige og aggressive reaksjonsmønstre

•         Kan ofte være hissige og forsøker å slåss eller ta igjen når de blir angrepet, men som oftest uten særlig suksess

•         Kan være hyperaktive, rastløse, ukonsentrerte og generelt besværlige barn som skaper uro rundt seg; kan være klossete og umodne med irriterende vaner

Mulige kjennetegn på en mobber:

•         De vil ofte erte på en ekkel måte, håne, bruke skjellsord mot, herse med, true, gjøre narr av, latterliggjøre, skubbe, sparke, slå og ødelegge tingene til andre elever.

•         Jenter som mobber bruker vanligvis mindre synlige, og mer utspekulerte, indirekte metoder, som gjør det vanskelig å oppdage.

•         Mange deltar i mobbing uten selv å ta initiativet. Kan kalles passive mobbere eller medløpere

•         Har sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler, og til å få viljen sin.

•         Er hissige og blir fort sinte, er impulsive og har lav frustrasjonsterskel; de har vanskelig for å underordne seg regler og å tolerere hindringer og utsettelser.

•         Kan være fysisk sterkere enn kameratene, særlig ofrene og er fysisk flinke i lekeaktiviteter, sport og slåssing.

Oversikt over tiltaksprogram

Tiltak på skolenivå

-          Undersøkelser med spørreskjema

-          Studiedag om mobbing

-          Bedre inspeksjonssystem og økt inngripen i friminuttene

-          Mer attraktivt utemiljø

-          Oppretting av kontakttelefon

-          Foreldremøter

-          Miljøutviklingsgrupper for lærere studiesirkler for foreldre

 Tiltak på klassenivå

-          Klasseregler mot mobbing – tydeliggjøring, sanksjoner og ros

-          Klasseråd

-          Rollespill, litteratur

-          Læring gjennom samarbeid

-          Felles positive aktiviteter

 Tiltak på individnivå

-          Alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre

-          Samtaler med foreldrene til innbanda elever, evt. sammen med elevene

-          Bruk av fantasi for å hjelpe mobbede/ mobbende elever

-          Hjelp fra ”nøytrale” elever i klassen

-          Hjelp og støtte til foreldrene

-          Samtalegrupper for foreldrene til mobbede/ mobbende barn

-          Skifte av klasse eller skole

Det som er mest spennende innen dette tema er at det er så dagsaktuellt. Dette har vært et problem i den norske skolen i mange mange år, og det er like aktuellt i dag. Det er et faktum at elever blir mobbet av medelver og lærere og derfor syns jeg det er viktig å ha nok kunnskap om dette temaet. Det er interessant å se data fra ulike undersøkelser og se hvordan utviklingen har vært. Ut i fra det jeg har lest er det et problem som øker, hvartfall fra de siste 25 årene. Det har blitt tøffere og råere mobbing, og det må alle lærere være oppmerksomme på.

Det jeg kunne tenkt meg å følge opp er hvordan jenter mobber. Hvordan dette påvirker mobbeoferet og hva mobberen tenker( hva som er hensikten) med mobbingen. Og det om mobberen tenker over hvilke konsekvenser mobbingen kan få.

         

Test februar 20, 2008

Test om jeg får til dette

Samvittigheten kaller… januar 19, 2008

Nå ser jeg at det begynner å bli lenge siden sist jeg la inn noen ord. Har mistet litt motet fordi alle andre er så flink til å skrive. Så jeg anbefaller alle de andre bloggene (cathrine blogger ikke da).

Hva har skjedd? Jo vi har hatt to dager til med observasjon og planlegging. Fått med oss assmbly’n hver morgen, det er så utrolig fint. Elevene står stilt opp og de synger ulike sanger  før di går inn i klasserommet fpr å legge det vonde hjemme bak seg. Utrolig fint å høre på. Anbefaller at dere ser det som har blitt filmet av morgensamlingen.

På mandag braker det løs med undervisning. 2 engelsktimer og 1 mattetime. Det skal bli så utrolig spennede. Må innrømmet at nærvene er i helspenn allerede i dag =)

Ellers i dag har vi bare slappet av. Vært med bassenkanten og sola oss. Og det samme skal vi gjøre i morra. Da reiser vi til Salima, eller Malawisjøen som man og kan si. Vi skal også inniom et tremarket. I tillegg har sjåførern vår bursdag så de blir nok en markering av det også =)

Helt til slutt i dag vil jeg hilse til Tale og Morten, nå er det ikke lenge igjen Håper jeg hører fra dere så fort det har skjedd noe. Er kjempe spent og gleder meg til å komme hjem for å hilse på den lille familien…

Må også nevne at jeg savner gutten min <3

malawi05-002.jpg

Ja i dag har vi kosa oss.. januar 15, 2008

Hvis du vil lese en artig blogg, henviser jeg til Siri sin igjen.

Men kort oppsummert har vi hatt fri i dag. Det er tydeligvis en eller annen høytidsdag, det skoler og butikker er stengt. Så vi har tilbragt dagen på Capial Hotel, der vi har ligget ved bassenkanten og bare sugd til oss all farge man kan få. Cathrine klarte det aller best, selv om ho brukse sunblock 30. Trur det kan bli en varm natt for ho =)Ellers har jeg bare blitt mindre brent, ikke noe jeg vil plages av.

Vi har også tatt en liten rundtur rundt i byen, for å sondere terrenget. Vi fikk også sett marketet på nært hold fra bilen. Det var skikkelig vemmelig å sitte i bilen å se. Føltes litt ut som vi ble “vist” fram…

I morra er vi i gang. Da skal vi være med på de ulike skolene å obersere. Det skal bli så utrolig spennende.

Saver Einar utrolig mye, og det blir godt å komme i armene hans igjen om noen uker…